Et menneskeliv
Et menneskeliv
Et menneskeliv
Hvor mye dedikasjon, engasjement og drivkraft krevde det å leve som afroamerikansk artist, aktivist og forfatter i Norge mellom 1950-tallet og 1990? Privatarkivet etter Reese kan gi oss et innblikk i hennes liv og arbeid.
Hvor mye dedikasjon, engasjement og drivkraft krevde det å leve som afroamerikansk artist, aktivist og forfatter i Norge mellom 1950-tallet og 1990? Privatarkivet etter Reese kan gi oss et innblikk i hennes liv og arbeid.
Hvor mye dedikasjon, engasjement og drivkraft krevde det å leve som afroamerikansk artist, aktivist og forfatter i Norge mellom 1950-tallet og 1990? Privatarkivet etter Reese kan gi oss et innblikk i hennes liv og arbeid.
Arkivet
Utgangspunktet for dette arbeid er åtte klippealbum, seks fotoalbum, løse dokumenter og Reeses selvbiografi (Min Vei, 1985). Materialet er eid av MiRA-senter og Fakhra Salimi og er bevart av Oslo byarkiv. Dette unike materialet forteller oss noe om hvordan Reese opplevde samfunnet og verden men, også hvordan hun påvirket dem. Arkivmaterialet berører temaer som antirasisme likestilling, migrasjon, demokrati, ytringsfrihet og kunst-aktivisme i Norge. Dessuten er Reeses privatarkiv en port inn i afrikansk og afrodiasporisk historie i USA og Norge. Reese reiste til Europa i 1950 og til Norge i 1956. Historien hennes faller utenfor fortellingene vi kjenner til om den moderne masseinnvandringen til Norge.
Arkivet
Utgangspunktet for dette arbeid er åtte klippealbum, seks fotoalbum, løse dokumenter og Reeses selvbiografi (Min Vei, 1985). Materialet er eid av MiRA-senter og Fakhra Salimi og er bevart av Oslo byarkiv. Dette unike materialet forteller oss noe om hvordan Reese opplevde samfunnet og verden men, også hvordan hun påvirket dem. Arkivmaterialet berører temaer som antirasisme likestilling, migrasjon, demokrati, ytringsfrihet og kunst-aktivisme i Norge. Dessuten er Reeses privatarkiv en port inn i afrikansk og afrodiasporisk historie i USA og Norge. Reese reiste til Europa i 1950 og til Norge i 1956. Historien hennes faller utenfor fortellingene vi kjenner til om den moderne masseinnvandringen til Norge.
Arkivet
Utgangspunktet for dette arbeid er åtte klippealbum, seks fotoalbum, løse dokumenter og Reeses selvbiografi (Min Vei, 1985). Materialet er eid av MiRA-senter og Fakhra Salimi og er bevart av Oslo byarkiv. Dette unike materialet forteller oss noe om hvordan Reese opplevde samfunnet og verden men, også hvordan hun påvirket dem. Arkivmaterialet berører temaer som antirasisme likestilling, migrasjon, demokrati, ytringsfrihet og kunst-aktivisme i Norge. Dessuten er Reeses privatarkiv en port inn i afrikansk og afrodiasporisk historie i USA og Norge. Reese reiste til Europa i 1950 og til Norge i 1956. Historien hennes faller utenfor fortellingene vi kjenner til om den moderne masseinnvandringen til Norge.
De første dokumentene i Album 1 er program og avisutklipp av omtaler av hennes 1945-konsert i Wendell Phillips Auditorium. Materialet om Ruth Reese kom til Oslo byarkiv takket være MiRA-senteret og Fakhra Salimi som deponerte MiRAs arkiv hos oss. Det inneholdt også materiale om den klassisk utdannede spirituals- og gospelsangeren Ruth Reese. «Via 14 foto- og klippalbum, kan man lese ikke bare en svart sangerinnes historie, men også få et interessant møte med et Blenda-hvitt Norge! Albumene er grundig og nydelig utført av Ruths ektemann, Paul Shetelig.» — Ellen Røsjø, historiker. «I Oslo byarkiv fins bevart arkivmateriale om Ruth Reese. Bakgrunnen for dette er prosjektet Oslos multikulturelle arkiver der vi samla inn arkiver fra innvandrerorganisasjoner, institusjoner og personer som representerte det multikulturelle Oslo. For å få en mer flerstemt hukommelse, trengte Oslo byarkiv minoritetsbefolkningens egne stemmer i byens arkivsamling.» — Ellen Røsjø, historiker
De første dokumentene i Album 1 er program og avisutklipp av omtaler av hennes 1945-konsert i Wendell Phillips Auditorium. Materialet om Ruth Reese kom til Oslo byarkiv takket være MiRA-senteret og Fakhra Salimi som deponerte MiRAs arkiv hos oss. Det inneholdt også materiale om den klassisk utdannede spirituals- og gospelsangeren Ruth Reese. «Via 14 foto- og klippalbum, kan man lese ikke bare en svart sangerinnes historie, men også få et interessant møte med et Blenda-hvitt Norge! Albumene er grundig og nydelig utført av Ruths ektemann, Paul Shetelig.» — Ellen Røsjø, historiker. «I Oslo byarkiv fins bevart arkivmateriale om Ruth Reese. Bakgrunnen for dette er prosjektet Oslos multikulturelle arkiver der vi samla inn arkiver fra innvandrerorganisasjoner, institusjoner og personer som representerte det multikulturelle Oslo. For å få en mer flerstemt hukommelse, trengte Oslo byarkiv minoritetsbefolkningens egne stemmer i byens arkivsamling.» — Ellen Røsjø, historiker
De første dokumentene i Album 1 er program og avisutklipp av omtaler av hennes 1945-konsert i Wendell Phillips Auditorium. Materialet om Ruth Reese kom til Oslo byarkiv takket være MiRA-senteret og Fakhra Salimi som deponerte MiRAs arkiv hos oss. Det inneholdt også materiale om den klassisk utdannede spirituals- og gospelsangeren Ruth Reese. «Via 14 foto- og klippalbum, kan man lese ikke bare en svart sangerinnes historie, men også få et interessant møte med et Blenda-hvitt Norge! Albumene er grundig og nydelig utført av Ruths ektemann, Paul Shetelig.» — Ellen Røsjø, historiker. «I Oslo byarkiv fins bevart arkivmateriale om Ruth Reese. Bakgrunnen for dette er prosjektet Oslos multikulturelle arkiver der vi samla inn arkiver fra innvandrerorganisasjoner, institusjoner og personer som representerte det multikulturelle Oslo. For å få en mer flerstemt hukommelse, trengte Oslo byarkiv minoritetsbefolkningens egne stemmer i byens arkivsamling.» — Ellen Røsjø, historiker
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet
Samarbeidspartnere
Team
Michelle A. Tisdel Ph.d.
Fagansvarlig og tekstforfatter
Jelsen Lee Innocent
Kunstnerisk leder
Haider Ahmad
Grafisk designer og utvikler
Jasmin Ranginya
Prosjektmedarbeider
Utstillingen er del av formidlingsprosjektet igangsatt av filosof og artist Malika Makouf Rasmussen og Global Oslo Music i samarbeid med sosialantropolog Michelle A. Tisdel. Tisdels arbeid er en del av dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (LEV) som omhandler antirasismens historie i Norge.
Formidlingsprosjektet er støttet av Bufdir, Fritt Ord, Kulturdirektoratet og Black History Month Norway/Oslo Kommune.
Arkivmaterialet
MiRA-senteret/Fakhra Salimi og Oslo byarkiv
Filmmaterialet
NRK-arkivet